Jungel av informasjon, ver kritisk
Det er ein jungel av informasjon til gravide og foreldre på internett, og i appar, magasin og bøker. Vi vil tilrå at de vurderer nøye kva kjelder de hentar informasjon frå. Informasjonen vi deler kjem frå nettstadar vi stolar på.
Det går ikkje an å stille førebudd til alt som vil komme, for kvart barn og kvar familie vil ha ulike behov. Mykje kan ein ikkje lære seg ved å lese, men ved å erfare og søke råd frå erfarne støttespelarar langs vegen. Mange nybakte foreldre opplever å få velmeinte råd frå familie og andre, men lytt til magekjensla og stol på deg sjølv.
Barseltida
Dei første seks vekene etter fødselen kallar vi barseltida. Helsenorge har samla mykje relevant informasjon om både mor si helse, trivselsteikn hos barnet, spedbarnsstell, farskapserklæring og liknande.
Ca. 8 veker etter fødsel har vi fokus på deg som forelder og di psykiske helse. Her nyttar vi eit spørjeskjema for å kartlegge den psykiske helsa, og tilbyr støttesamtalar eller hjelper deg i kontakt med andre ved behov. Hugs, vi er her for både deg og barnet.
Samkøyrde som foreldre
Å justere forventningar til partnar og bli samkøyrde som foreldre kan vere utfordrande. Snakk saman om det de erfarer og kva tankar de har. Ver raus med deg sjølv og partnaren din i denne fasen, som kanskje er ei av dei største omveltingane de opplever i livet. Eit godt parforhold er noko av det beste de kan gje barnet dykkar! Les gjerne tips 9: Gjør hverandre gode (Stine Sofie Foreldrepakke).
Tips for korleis gjere kvarandre gode
Helsestasjonen si rolle
Alle får tilbod om heimebesøk etter fødsel. Vi ønskjer å etablere kontakt tidleg, fint om begge foreldre er heime. Vårt mål er å støtte dykk i foreldrerolla slik at barn får ein trygg og god oppvekst. Helsestasjonstenesta er eit lågterskeltilbod, og vi arbeider for å fremje god helse og førebygge sjukdom og skade. Difor kan du komme til oss med både smått og stort. Ikkje nøl med å ringe eller stille spørsmål (Telefon: 57711612).
I starten set vi opp avtalar kvar månad og seinare kvar 2. månad – dette avtalar ein for kvar gong. Når barnet vert eldre sender vi innkalling ved 2 år og 4 år, og set elles opp timar ved behov. I løpet av treffpunkta på helsestasjonen er det ulike tema som rutinemessig vert tatt opp. Eksempelvis utvikling, søvn, kosthald, fysisk og psykisk helse, samspel, rus, familieforhold og vald. Vi har barnet i sentrum, men fordi foreldre er avgjerande for barnet si helse og utvikling vil vi også spørje korleis de har det. Hos Helsenorge kan du også lese meir om helsestasjonstenesta og kva de kan forvente ved dei ulike helsekontrollane vi tilbyr frå fødsel til skulestart.
Alle tilsette ved helsestasjonen har teieplikt.
Tips og råd
Det er først og frem gjennom kontakt med omsorgspersonane sine at barnet lærer om seg sjølv og verda omkring. No i starten er det korte periodar babyen er våken, då er det viktig å vere tilgjengeleg med blikkontakt. Vi oppmodar om at de tenker over eigen skjermbruk når barnet er vaken, og at de gjerne lagar dykkar eigne "reglar" for mobilbruk i heimen.
Om søvn, samspel og støtte til både liten og stor
Eit tema sped- og småbarnsforeldre diskuterer mykje er søvn. Å ha små barn i huset kan ofte svekke søvnkvaliteten og gje kortare søvn. Søvn er viktig for utviklinga til barna, men det er også viktig at foreldre er utkvilte og har overskot til å dekke barna sine behov om dagen. For lite søvn kan fort gå ut over humøret og samarbeidet mellom foreldra. Sov på skift. Prioriter kvile og søvn framfor husarbeid og gjester som inviterer seg sjølve. Hjelp barnet ditt til best mogeleg søvn. Snakk med oss når søvnen er utfordrande.
Les meir om søvn:
Krybbedød
Krybbedød er ein tilstand der eit barn dør plutseleg utan at ein finn noko årsak. Det er tiltak som kan redusere risikoen. Det aller viktigaste er at spedbarn skal sove på ryggen, og at spedbarnet ikkje skal sove i foreldresenga dersom ein av dykk røyker, snusar eller er påverka av alkohol eller medisinar.
Bygging av babyen sin hjerne
Starten på livet påverkar korleis heile livet blir. Difor brukar ein uttrykket "ein god barndom varer livet ut". Barnehjernen er under enorm utvikling, og barnet sine erfaringar er i stor grad med på å påverke utviklinga. Vi håpar de tek dykk tid til å sjå filmen "I trygge hender" som forklarar korleis hjernebygginga skjer, kva som gir grunnlag for god utvikling og kva som kan vere skadeleg.
Søvnassosiasjonar - kva er det?
Dei fleste spedbarn vil ha behov for hjelp til å sovne dei første vekene, kanskje månadane, i livet. For mange blir løysinga å sovne ved mor sitt bryst eller med ei flaske i munnen. Andre vil helst sovne inntil ein trygg kropp, eller bli byssa i søvn. Å sove i vogn medan den rører seg er noko mange spedbarn likar. Etter kvart vil mange foreldre kjenne på eit ønske om å få barnet til å sovne utan at det inneber amming, byssing eller trilling.
Ein søvnassosiasjon er noko ein person knyter til det å sove, altså det personen pleier å erfare rett før innsovning. Både amming, byssing, trilling, nattasang og "white noise" er eksempel på søvnassosiasjonar. Forsøk å venne barnet til variasjon ved innsovning. Å alltid amme barnet i søvn kan vere fint dei første vekene, men mange vil kjenne det som strevsomt om dette blir den einaste løysinga for søvn når barnet er større.
Smokk og koseklut
Smokken kan hjelpe barnet til å roe seg og er ein god følgesvenn og søvnassosiasjon for mange. For barn som ikkje vil ha smokk kan det vere fint å ha ein annan gjenstand som gir signal om at det er sovetid, eksempelvis ein "koseklut". Ha den gjerne inni BH'en før bruk slik at barnet kjenner den trygge og gode lukta av mor når kosekluten blir presentert. Det kan ta tid å venne barnet til kosekluten, men når den først er etablert som søvnassosiasjon er den veldig verdifull og blir gjerne brukt i fleire år. Pass på at kosekluten er liten og lett, slik at den ikkje er til hinder for oksygentilførselen til barnet om den blir liggande nær ansiktet.
Alt du treng å vite om spedbarnsmat og amming finn du på Helsenorge og Ammehjelpen. Her finst spørsmål, svar og videoar om blant anna amming, morsmjølkerstatning, vitamintilskot, såre brystknoppar og gulping. Der finn du også lenker til andre nyttige sider med råd for foreldre og spedbarn.
Barn som blir amma bør få tilskot av D-vitamin frå 1 vekes alder i form av D-vitamindropar/-spray frå apoteket. Barn som er ernærte med morsmjølkerstatning treng ikkje tilskot. Tran er ikkje tilrådd før barnet er 12 månader.
Ikkje gje honning til barn under 1 år.
Kvart barn er heilt unikt, og tidspunkt for milepælar ved den motoriske utviklinga vil variere. Ved å la barnet ditt ligge på fanget, på ei leikematte eller i mageleie på stellebordet, får barnet tid og ro til å trene og øve opp muskulaturen. Gjer det til ein vane å la barnet få korte økter på magen når det er vakent.
Barnevaksinasjonsprogrammet
Når får barnet dei ulike vaksinene? Her finner du ein oversikt over vaksinene som er tilrådd for barn i Norge, samt filmar om korleis vaksinasjon føregår på helsestasjonen, kva de bør vite på førehand og eventuelle biverknader som kan komme.
Sjukdom hos spedbarn
Mange foreldre er usikre på når dei skal kontakte lege. Vurdering av allmenntilstanden vil vere avgjerande. Det vil seie om barnet er trøyttare/slappare enn vanleg, et og drikk mindre enn det pleier, har tørre bleier, er sutrete eller utilpass på anna vis. Ein skal ha lågare terskel for å kontakte lege når det gjeld spedbarn samanlikna med større barn og vaksne. Ved feber hos nyfødde skal de ringe lege. Er barnet tydeleg slapt eller smertepåverka utan klar årsak bør de kontakte lege, uavhengig av om det har feber.
Les meir om barn og sjukdom her
Journal, innsynsrett og klagerett
Alle tilsette ved helsestasjonen har plikt til å føre journal over helseopplysningar, samt kva informasjon og råd som er gitt ved kvar konsultasjon. Journalføringa skal bidra til god kvalitet i oppfølginga. Barnet har som hovudregel ein barnejournal som blir overført til skulehelsetenesta ved skulestart, og som blir vidaresendt til ny helsestasjon/skule ved eventuell flytting. Vi har teieplikt, og følger strenge regelverk for kven som har lov til å lese i journalen.
Føresette har som hovudregel rett til innsyn i journalopplysningar som gjeld barnet. De har også rett til kopi av desse opplysningane. Når barnet er mellom 12-16 år har barnet større råderett over journalopplysningane sine, og opplysningar blir ikkje delt med foreldra dersom barnet har grunnar som bør bli respekterte. Opplysningar som er nødvendige for å oppfylle foreldreansvaret skal bli gitt inntil barnet er 18 år.
Dersom dykk ikkje skulle vere nøgd med tenesta, har dykk rett til å klage til pasient- og brukarombodet.